Hvordan minimere risikoen for selvantennelse ved håndtering av litiumbatterier?

Det har vært en jevn strøm av rapporterte branner og eksplosjoner siden litiumbatteriene ble introdusert på 70-tallet. Ifølge Sintef er litiumbatterier det mest brannfarlige batteriet i markedet. Vi omgir oss hele tiden med det risikofylte batteriet. Det blir mye brukt i bærbare datamaskiner, mobiler og lignende elektronikk, i tillegg kjører 120 000 elbiler med litiumbatterier rundt på norske veier. Litiumbatterier har blitt betydelig sikrere enn da det ble introdusert på 70-tallet, men på grunn av den enorme økningen i bruk har ikke rapporterte branner gått ned. Hvordan minimere risikoen for selvantennelse ved håndtering av litiumbatterier?

For å illustrere problematikken kan man dra elbilen inn i bildet. Den inneholder 700 kilo med litiumbatterier. Eksploderer elbilen vil det oppstå en varmeutvikling på 1100-1200 grader, noe som kan få store konsekvenser hvis den befinner seg på for eksempel en ferge eller i et garasjeanlegg under et hotell.

Hvorfor bruker vi litiumbatterier?

Fordelene til litiumbatterier er at de har stabil utladespenning, gode lagringsegenskaper og gode belastningsegenskaper til og med ved lave temperaturer. I Norge har Forsvaret vært en av de største brukerne av batteriene på grunn av de unike egenskapene i kulda. Det er mindre skadelig for miljøet å bruke oppladbare batterier som for eksempel litiumbatterier, fordi det krever mindre ressurser og skaper mindre avfall. De kan levere store strømmengder og er basert på en relativt miljøvennlig teknologi. Det er derfor av stor interesse å finne en forsvarlig måte å håndtere litiumbatterier.

Batterier omformer kjemisk energi direkte til elektrisk energi, og består av én eller flere galvaniske elementer eller celler, med en bestemt cellespenning. Litiumbatterier er en gruppe primærbatterier, og kjennetegnes ved at de har litium som anodemateriale. På grunn av den lette vekten til metallet litium og et normalpotensial på 3,05 volt har litiumbatteriet høyere cellespenning og energitetthet enn andre primærbatterier. Omformingen av kjemisk energi til elektrisk energi i et primærbatteri, foregår ved en ikke-reversibel prosess. Med en gasstett forsegling, skal ikke litiumbatterier være farlig så lenge det brukes og håndteres i henhold til spesifikasjonene fra produsentene.

Stor risiko

For å sikre at miljøgifter ikke kommer på avveie og minimere risikoen, er det viktig med kildesortering og gjenvinning av alle typer batterier. Oppstår det brann kan det føre til intensiv røykutvikling og gassutslipp, og det kan forårsake skader i luftveiene. En risikofaktor spesifikt for litiumbatterier er at de kan komme i kontakt med annet avfall som fører til at det kortslutter og lager gnister. Litiumbatteriene har en betydelig høyere spesifikk energi sammenlignet med andre typer batterier. De kan avgi brannfarlige gasser og ta fyr om de kortsluttes, noe som kan forekomme selv når batteriet er utladet. De må derfor behandles forsiktig og håndteres forsvarlig. Transport av litiumbatterier er underlagt farlig gods forskrifter.

For å minimere risikoen for selvantennelse kreves det en helt spesiell kompetanse og håndtering av batteriene.

Dette er noen av tiltakene som kan gjøres for å minimere risikoen for selvantennelse:

· Tydelig merking av batterier med en overkrysset avfallsbeholder.

· Teip over begge polene på brukte batterier.

· Lever inn alle typer batterier. Selgere av batterier tar imot brukte batterier av samme type som de selger.

· Kommunale miljøstasjoner og mottak for farlig avfall tar også imot batterier.

· Produsenter og importører er ansvarlige for å samle inn kasserte batterier.

· Returselskapene Batteriretur og Norsirk har ansvar for at kasserte batterier blir sendt til riktig behandlingsanlegg.

· Unngå at batteriet får fysiske skader ved sammenstøt. Dette kan føre til lekkasje, varmeutvikling, røyk, brann eller eksplosjon. Har batteriet blitt skadet kan det frigi elektrolytt, og det er viktig å isolere for å unngå risikoen for at dette skal forekomme.

· Ved oppbevaring og håndtering av litiumbatterier, legg tørr sand som kalk pulver (CaCO3) eller vermikulitt lagvis mellom batteriene. Dette gjøres for å isolere og har en absorberende effekt.

· Sørg for at batteriene oppbevares tørt, unngå store temperatursvingninger, og ikke oppbevar batterier i en temperatur på mer enn 50 ° C.

· Oppstår det brann slukkes det med vann, som vil forhindre brannen i å spre seg videre.

· Områder som har vært i kontakt med væske fra batterier bør skylles.

· Det anbefales å bruke vernehansker, verneklær, vernemaske, åndedrettsvern ved håndtering av skadete litiumbatterier.

· Unngå at batteriene kommer i kontakt med annet avfall og spesielt metall, da dette øker faren for kortslutninger.

Oppbevaring av litiumbatterier

Plast gir lavere fare for kortslutning enn metall, og det anbefales derfor å oppbevare litiumbatterier i plastbeholdere. Mezonic har utviklet sine avfallsbeholdere i 100 % plast; de inneholder ikke noen metalldeler. CC Beholderen er robust og er utformet for å oppfylle FNs prestasjonstestkriterier for Pakking Gruppe II – medium fare. Den gir lavere risiko for selvantennelse og egner seg veldig godt til en sikker håndtering av litiumbatterier.

Ta kontakt for å høre mer om CC beholderen.

Kilder

· https://www.ffi.no/no/Rapporter/10-00215.pdf

· http://batteriretur.no/generell-informasjon/

· https://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/produkter/batterier/

· http://www.sinusmagasinet.no/artikler/2017/august/litiumbatterier_

er_ekstremt_farlige/1789

· https://snl.no/batteri

· https://media.byggtjeneste.no/media/dokument/430961

· https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-04-01-384